Mamma og Herman

Av og til blir man som foreldre fullstendig rådville. Vi har litt av noen dager her hjemme nå... Hvem sa at trassalder begynte ved tre?:)

Det som foregår helt plutselig, ut av det blå, er nesten litt komisk (og gjerne svært frustrerende for oss - og ikke minst for ham!) Toåringen har begynt å oppdage at han har en vilje. Problemet er bare at han ikke fatter hva vilje er :)

Illustrasjon, en helt vanlig dag etter barnehagen hjemme hos oss:

- Hva er det, vil du ikke gå inn?

- Neeeeei, uæææ

- Ok, da blir vi ute da og leker. No problemo

- Neeeei, uæææ, ikke ute

??Hæ??? Jeg skjønner ingenting, jeg. Ikke engang når han får viljen sin, forstår han at han har fått den. Må trekke litt på smilebåndet, den kampen der går jo bare ikke an å vinne! Leste for litt siden en historie som jeg også fortsatt ler av, om en mor som gikk ut døra med sønnen hver morgen. I vogna satt barnet og skreik: "Neeeeei, hjeeeelp", hele veien til barnehagen.

Minner meg om at vi denne helgen har en helsesøster som svarer på spørsmål på EasyTran sin Facebook-side. Der kan alle mammaer (og selvsagt pappaer) stille alle spørsmål vi måtte ha om den lille, ikke bare om tran. Om mat, om utslett, om håndtering av vilje og alt det andre.

Gud vet at jeg skal i hvert fall spørre hvordan i all verden dette bør takles.

Nettreffet er nå avsluttet. Svarene fra helsesøster kan leses her.