Mamma og Herman

Fortsatt gruelig morsomt å stjele mammas solbriller:

En aldri så liten liksomfeiring dagen før. I dag skinte sola og i morgen er det meldt hølj. Synes man kan helgardere seg med skjørt når man kan.

Skjørtet er fra BikBok (salg i vinter), toppen med trykket fra H&M, sandaler fra Zara, trench fra Burberry og mintgrønne solbriller fra BikBok.

Jeg gleder meg som en unge til i morgen. Føles som jeg har jobbet på spreng i ukesvis for å bli ferdig til denne dagen, den markerer en langt roligere tid i vente (håper jeg). 17.mai skal feires slik vi har feiret den de siste fem årene, i regi av Cathrine og Leon. Med sanghefte, forsanger (det er sant, ingen slipper unna før vi har sunget alle sangene - og versene). Vi pleier være med folket fra klokken 12 og hele, hele kvelden. Når været er fint, løper ungene rundt og eter is, mens vi sitter i ro og mak under epletrærne. Og er det dårlig, stuer vi 40 mennesker inn i leiligheten med skrål og film og minst like mye is. SÅÅ, er det mammas kveld. Vi er tre mammaer som har påberopt oss den. Kan ikke huske sist jeg tok turen ut på kvelden på 17.mai, men det jeg husker er at det alltid var sabla morsomt. Bare glede, sommer i lufta og scener med musikk i Kuba-parken.

Små knær med skrubbsår, shortser og sandaler.  Det blir ikke stort søtere enn det.

Det nærmer seg den store dagen og barnehagene tjuvstartet feiringen alt i dag (i hvert fall her i Oslo, gjør man det over hele landet? Kan ikke huske at vi gjorde det da jeg var liten). Shortsene på bildet over er dem fra Otto Kajak og jeg kan med hånda på hjerte si at det er et av mine favorittkjøp gjennom tidene. Skulle gjerne ha tatt den på på 17.mai også, da med de fine selene på. Men så fikk vi jo brukt den på lille-festen i dag og minst 150 ganger tidligere.

Liten & Tøff på på Grünerløkka hadde stråhatten fra CTH Mini. Den kostet ikke mer enn en hatt på Kappahl, så jeg gikk for den. Gøy å variere de nostalgiske med noe annet. Også skal den bli finfin å dra med oss mot sydensol. Vi hadde den ikke på i dag, bare prøve før den pakkes i feriekofferten.

 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Annonse:

Det hender ikke hver dag, men av og til, ser jeg et produktbilde som gir meg et enorm behov for å se mer, meeer av et merke. Akkurat slik hadde jeg det første gang jeg så klærne fra Optimist of Norway. At de i tillegg var norske, vekket nysgjerrigheten ytterligere. Et norsk produkt med denne nostalgiske vrien? Hvem er de? Og da jeg denne uken var innom Liten & Tøff på Løkka igjen, fikk gutteskjorta i det fantastisk myke stoffet og med de brune bambusknappene bli med meg hjem. Til slutt. Jeg har sirklet rundt den, bare sett på den, omtrent 25 ganger nå og bestemte meg for at siden det er 17.mai og snart sommer og det hele, så er det lov. At de er norske, teller mye. Da til og med pappaen konkluderte med at det var den fineste skjorta han noen gang hadde sett på en liten gutt, ble det i hvert fall greit (For dem som ikke bor i Oslo, så har de nettbutikk her og flere fysiske forhandlere rundt om i landet).

Da den var vel i hus var jeg enda mer nysgjerrig, og måtte rett og slett snakke litt med mammaene som står bak merket. For bare 2.5 år siden kjente ikke Tina Østreng (35) og Heidi Olsson (36) hverandre overhodet. Begge hadde lenge lekt med tanken på å drive med noe for seg selv. På en hyttetur med felles venner fant de hverandre.

(Her er de, damene bak. Tina til venstre og Heidi til høyre).

- Heidi hadde alltid vært fascinert av "Madicken"-stilen. Hun bor i en gammel, nydelig sveitservilla og det hele og hadde alltid sett for seg ei lita jente løpe rundt i en slik kjole med forkle. Men hun hadde bare gutter og lekte seg med å tegne kjolene, forteller Tina.

Heidi var full av ideer og Tina tente fullstendig. Under en middag halvannen måned senere fortsette mammaene praten og en av de andre venninne brøt inn: "Dere to bør jo gjøre noe sammen!".

- Og det var vi helt enige i. Så slik ble det, forteller de.

(Aaah, elsker stylingen på jentene her. Se frisyren på hun til venstre!)

Kort tid etter var de i gang med å sy, tegne, prøve og feile. Tina hadde gått søm en gang i tiden, var en kløpper med maskinen og satt og ropte til Heidi "er det slik du mener? Nei vel, slik da?". Hun hadde også de to jentene (Martine på tre og Anna på seks) som Heidi ikke hadde og disse fikk være modeller for den lenge etterlengta kjolen. I samme slengen tok gutteplaggene form, sterkt inspirert av  bestemors gamle tyktvevde saker. Og her var det Heidis gutter Jacob (8) og Martin (13) som måtte til pers.

- Barna våre har ganske mange nålestikk, for å si det sånn, sier Tina og ler.

Så begynte begynte prosessen med fabrikk. Kontakten deres i Kina åpnet øyene for stoffer laget av bambus. Dette er stoffer som har mange av de samme kvalitetene som ull. Bambus kjøler når det er varmt, varmer når det er kaldt og er antibakteriell. De forsøkte seg fram med ulike mikser av bomull og bambusen og endte opp med en fordeling på 30 (bomull) og 70 prosent bambus.

- Bomullen gjør at det blir slitesterkt, mens bambusen er silkemyk og har de kvalitetene den har, forklarer Heidi.

Hun hadde sett seg møkk lei på barneklær med dårlig kvalitet og den påfølgende bruk-kast-mentaliteten. Hun ville lage noen som var mulige å få rene, som ikke ble ødelagt av at man fikk en flekk på dem.

- Jeg har tømt alt jeg hadde i kjøleskapet ut på disse plaggene. Det er helt sant. Jeg ville teste hva som gikk av og hva som festet seg. Etterpå puttet jeg det i maskinen på 40 grader og klærne ble helt rene. Den glatte egenskapen til bambus gjør at ting ikke festert seg på samme måten.

(Her tenker jo jeg at 17.mai er en finfin anledning til å teste nettopp dette hjemme hos oss. Vi har allerede frukt-is av verste bærsomaldrigårbort-sort liggende i fryseren.)

En tid etter var de første plaggene på plass og damene tok turen til Interiørmessa i fjor høst for å jakte forhandlere. Men det skulle ikke være enkelt.

- Vel framme på messa ble vi plassert på seksjonen for metervarer (stoffer). Der var det jo ingen av de forhandlerne vi var ute etter og vi endte kun opp med å få fire stykker som ville ta oss inn, sier hun.

Da bestemte de seg for å ta skjeen i egen hånd. Mammaene satte seg ned og regelrett brukte flere dager på å ringe rundt og selge seg inn. Det er ikke alltid en så veldig kul jobb, men nødvendig. Uttelling ga det også.

- Tre måneder senere hadde fire blitt til tjuefem Optimist of Norway-forhandlere, sier hun. De to har ikke noe kontor og tar en ting om gangen. I dag sitter hjemme i hvert sitt hus og jobber sammen via Skype. De blir enige om morgenen om målet for dagens økt, og kan sitte med Skype på hele dagen og ta telefoner på hvert sitt sted. - Vi jobber bedre slik enn når vi møtes. Da drikker vi bare kaffe og skravler. Vi har blitt som en liten familie som utfyller hverandre svært bra, forteller de.

Mammaene gaper ikke over det helt store med en gang, noe de har blitt fortalt av andre, drevne gründere at de gjør lurt i.

- Men vi kommer med tilføyinger til kolleksjonen til vinteren.

Optimist of Norway lager ikke bare barneklær, men har et helt spekter av varer, blant annet innen interiør (også dette i bambus). Akkurat nå før 17.mai har de også laget bunadsskjorter til barn i samme stoffene som resten av kolleksjonen. Disse finnes hos Husfliden (str 2- 12 år).

(De forklekjolene er 2 in 1. Det hvite forkleet kan jo funke som en egen sommerkjole. Jentene på bildet er Tinas døtre, Martine og Anna.)

Må også mimre litt. Legendariske Madicken der hun balanserer på fjøstaket (og skal vise lillesøster at hun kan fly med paraply ned derfra):

HER FINNER DU FORHANDLEROVERSIKTEN

C. spurte meg om jeg ikke hadde noen tips til hodeplagg som beskyttet oss mammaer mot sola også, helst noe annet enn hatt, som for mange føles litt rart å gå med. Jeg har aldri vært noen særlig kløpper på å huske hatten (selv om jeg har noen), men hodeskjerf!! Det har jeg jommen brukt mye opp igjennom tidene. Og nå som 90-tallsbølgen fortsetter å skylle innover oss er det jo bare å hente det fram igjen. Dette lyseblå er min favoritt, har hatt det siden Australia i 2003.

Og et aldri så lite tilbakeblikk:

Sjal på hodet 1: Charlott med sommerjobb på en campingcafe med furumøbler mot slutten av 90-tallet (tipper jeg var 17).Shit, så lave buksene var på livet og toppene tilsvarende korte, slik løp vi altså rundt..

Sjal på hodet 2: Charlott (for anledningen med rødt hår og skjerf) på fisketur med jentene sommeren 2000.

Kakket mer glossy inspirasjon:

Fantastisk gipsy-look. Enkleste hodeskjerf-knytingen av dem alle.

Party: Hvorfor ikke sette prikken over i'en til sommerkjolen?

Vintage: Min favoritt. Hadde man bare kunnet bære det med all den fordums glamour som dette bildet signaliserer, sukk. 

Også har man jo selvsagt årets heteste "sortamerikanskhushjelpanno1920"-knyting, med knuten opp. Den som Marc Jacobs løftet fram på catwalkene i fjor høst og som de yngste motebloggerene har trykket til sitt bryst.

Sååå, mammaer. Da er det barefor oss å beskytte både hodebunn og hår mot sola i månedene framover (og håpe på at den i det hele tatt noen gang titter frem).
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Annonse:

Epletrær i full blomst: Dette synet, altså. Jeg er like begeistret hvert år. Handler nok en hel del om at jeg er nordlending.

Pleier ha tidenes 17.mai-feiring her, men det ser dårlig ut for den utendørsfeiringen i år.

Små hjerteknusere kommer unna med alt, spesielt sokker i sandaler. Oioi, så lyst jeg har på disse:

Fra spanske Bobo Choses (men det er kanskje å ta litt i å bestille sokker fra Spania. Kanskje...). Ugly Childrens clothing kommer visstnok med tennisokker til høsten, men det er jo altfor seint. Jeg vil ha slike nå, når de løper rundt i de deilige, små sandalene sine. Noen som har sett noe liknende rundt om her hjemme? 

Og apropos sommerdrakter. Tok med denne hjem til ei lita jeg kjenner her forleden. Superfin farge.

Kan jo brukes som heldrakt eller brettes opp til bare legger. Kostet under hundrelappen gjorde den også. På H&M.

Dette er et sånt antrekk som jeg gjerne kan løpe rundt i hele lørdagen og ta med meg videre på middag på kvelden. Greieste jeg vet: Å slippe å stå foran skapet med hjertet i halsen og prøve fire mens Lars står og tripper og ikke ser forskjell på noen av dem. Slipper det denne gangen :)

Det er rart hva et smykke kan gjøre, liker den litt jålete kontrasten til den enkle collegenseren. Sistnevnte er Cheap Monday, smykket fra H&M, jakke fra Zara og marineblå strømpebukser fra et eller annet sted.

Barn får...

...så himla deilig hår når de kommer inn fra regnet ute. Når det myke barnehåret deres legger seg i krøller, eller bare små bølger i et ellers krøllefritt hår, søteste i verden. Vi har en morsom greie going on i guttegruppa akkurat nå. De fleste av mammaene der ser ut til å ha små herremenn med langt eller halvlangt hår og noen av dem lurer på om de andre synes at de bør klippes?

Svaret fra resten er et entydig: Nei, nei, nei! Ingen 17.mai-klipp!

 Mer hår:

og når vi først er inne på det, sjekk frisyren til denne gutten fra Finger in the nose sin sommerkampanje. De som følge rmeg på Instagram har kanskje sett dem, men til alle dere andre. Be inspired!

Og denne lille skjønnheten fra Zaras kampanje, sukk.

Romper, overall, buksedrakt, jumpsuit, onepiece. Kjært barn har mange navn og jeg kjenner et lite sukk hver vår i det jeg ser disse sommerdraktene i butikk. Til og med billigkjedene er sabla gode på dem. Noen av disse draktene kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor ikke er i langt større størrelser.  Men til dere som har en liten denne sommeren:

1 (f.v)  Slettes ikke verst hos Kappahl. 129 kroner for denne søtingen, som for øvrig kun finnes i små babystørrelser.    2 Hvit drakt til jentene, også den i Kappahls nyfødtkolleksjon. 129 kroner.    3. Jeg vet jommen ikke hva det var med denne, men jeg falt pladask for den. Nesten så jeg er villig til å se forbi den tullete lomma plassert på ene låret. Ser den for meg i en litt større størrelse enn det barnet egentlig er, slik at den blir litt under knelang og kan brettes opp til liten gutt, med hvit body under og hvite sokker og cap til. Veldig søt, fin farge. Kun opp til str. 86, 129 kroner, hos H&M.

Zara er kongen av denne typen sommerdrakter til baby og har et herlig, retro preg på dem. Sydeuropeerne har et helt annet forhold til barneklær vi nordboere som gjerne er litt USA-påvirket (Disney). Spanjolene og franskmennene er mer kontroversielle i klesveien til barna sine - noen vil si mer klassiske. Og deres aller største billigkjede bærer altså preg av nettopp det. Heldigvis.

1 (f.v). Slike hadde jeg i både lyseblått og i strikkede varianter til gutten da han var liten. Vi brukte dem hele året, med strømpebukser under og knestrømper i ull til og det hele. Denne utgaven er litt mer i jenteretning. Nydelig. Kommer bare til baby og koster 249 kroner.

2. Min favoritt med de grønne stripene. I bomullsstrikk, rett og slett vakker. 199 kroner.

3. Gir meg en 70-tallsfølelse! Litt som Dis Une Couleur. Koster 199, alle tre fra Zara.

Jeg har fått en del spørsmål om hyllene på minikjøkkenet. Det er altså gamle hyller i eik (arvet av naboen) som er pimpet opp med disse fargekodene. Nå selges det et par liknende på Finn.no til en 100-lapp (i Oslo-området). Du finner dem her.

Da Iselin kom med dette bildet fra franskmennenes nettsider, ble en ting klart: Vi måtte ha slike bittesmå Ray Bans. At kopiene fantes, visste man jo fra kjedene, men ikke the real ones. De hadde jeg aldri sett. Så mye man skal oppdage.

Helt fantastiske. (Og elsker den kule looken på jenta på dette bildet også). Junior Wayfarer kommer i et knippe farger. Siden vi her i huset ikke er spesielt sydeuropeiske av oss i våre medfødte toner, slik som skjønningene over, hadde jeg hatt overvettes lyst på den hvite varianten (under). Men den er tatt ut av produksjon! :(  Så da ble det de røde likevel. Han er strålende søt i dem. Lar dem til og med sitte på. (Pilot-utgaven turte jeg ikke gå for, i fare for at mor, far og barn kom i makne. Det holder at de eldste ser litt teite ut der de kommer i samme).

Jeg har en forkjærlighet for det mintgrønne (endte jo til og med opp med den fargen på kjøleskapet da vi flyttet inn her), men jeg synes ofte det er vanskelig å få ting til å funke på klesfronten når det blir mye av dem i butikkene. Som paljettene i fjor. Elsket det, men det ble så voldsomt at jeg rett og slett har endt opp med å ikke eie så mye som en paljett .Men grønnfargen, den kom omsider inn i skapet.

Har vært brukt plenty av ganger de siste ukene, også ute på jobb i dag.

Toppen er fra Vero Moda, jakken er second hand, smykket og bootsene fra H&M og jeans fra BikBok.

Og andre anledninger:

Solbriller utgjør et finfint accessoir! Særlig når man bærer dem med seg hele tiden. Liker kombien av det grønne og blå mot de brune buksene.

Og mens vi er inne på brunt mot mintgrønt. Sjekk denne skjønningen med boots fra Mini Rodini:

I dag er jeg på vei ut for å gjøre en reportasje hos den forrige eieren av denne lampa her. Det har seg slik: Jeg har lett og lett etter lampe til trapperommet, fant omsider noe av det jeg var ute etter på Finn (jeg elsker Finn) og dro for å hente den. Dama hadde det så sabla gjennomført hjemme at jeg rett og slett måtte be henne om å få komme tilbake - med fotograf. Så om litt dukker hjemmet opp i Mamma (neste måned). 

Og endelig fikk trappa vår den etterlengta lampa. Foreløpig er det kun det vesle messingbildet som har prydet de store, hvite veggene der. Det bildet alle har ledd litt av, der det hang så ensomt og alene. Lampa er danske IQ, designet i 1973. Ligger vel på omlag 3000 kroner ny, men vi ga 1000 brukt. Den kan også bygges i mange ulike fasonger, men foreløpig hadde vi et svare strev med å få den opp der (takk og lov for en bror som er elektriker, eller så hadde den endt på tre ganger så mye), så den får bare henge noen år før jeg eventuelt begynner å teste de ulike formene.

Så der lå jeg da i går, på brisken nede under trappa vår, syk og slapp og stirra opp på den. Den brisken i underetasjen tror jeg herved er alle familiemedlemmenes yndlingssted.

Vi er nok dekket med småsko for denne sommeren, men neste år, neste år...

De små espadriller fra Toms er til å spise opp. Ligger på omlag 399 hos for eksempel Brandos - og kommer i rosa, rødt, med glitter og alskens andre utgaver.

For min del er det ikke noe som er mer sommer i garderoben enn lyse jeans og løs og ledig topp. Så var det bare synd at været i dag ikke var helt i stemning med bildet fra forleden.

Jeansene er fra Bik Bok. Kuppet dem da de plutselig hadde 50 prosent på alt i hele butikken forleden. (På det stedet er det aldri noen vits i å betale fullpris, det kommer omsider et salg på alt! Og jeansene er jo standardvare). Toppen er fra Zara og de semskede skoene fra Aldo er ikke mine, jeg lånte dem av ei venninne. Meget mulig det må noen Isabel Marant-kopier inn i dette huset også i løpet av sommeren.

Jeg har forresten fått bihulebetennelse. Eller i hvert fall det som er opptakten til det. Noen kjerringråd der ute? Hvordan blir jeg kvitt det før Penicillin?

Der kom CTH Mini med stråhatten. De har kanskje til og med hatt den en stund, men jeg har jo ikke spottet den før nå. Har ventet på en slik. Helst en med litt større brem, men denne var slett ikke så verst. Ligger på omlag 135 kroner, så det er heller ikke mer enn hva de koster hos for eksempel Accessorize.

Og dere, sjekk stilen på jenta under. I samme hodeplagget og med skjorte med kinakrage. I love!! Får meg til å tenke på at det nesten ikke finnes den ting som en eventuell lillesøster ikke kan arve etter storebror.

Min gamle skolevenninne Kathrine postet bilde av bestemorens pannekaker og ertesuppe på Instagram, og vips, så ble det klart hva vi skulle ha til middag. Takk Kathrine! Vi er elendige på å planlegge middagene her i huset. Verre enn gjennomsnittet, vil jeg påstå. Tar sikkert åtte turer i butikken i løpet av en uke og jeg lover alltid at vi skal bli mye bedre, men det skjer ikke.

Det er så himla mye annet å planlegge at hodet er fullt. Da er det finfint med andre menneskers inspirasjon. Vi gjorde en litt grovere variant med lite sukker i dag. Når jeg først lager pannekakene kan jeg like godt sørge for at det er nok til lunsj i morgen også, og da føles det greit at de er mettende på en annen måte. Om man lager røre (vafler eller pannekake) med for eksempel rismelk eller havremelk trenger man så og si ikke sukker, melka er søt i seg selv.

Det er bare å ta en vanlig pannekakeoppskrift og bytte ut melk med havremelk (det gjorde vi i dag), omlag halvparten av det fine hvetemelet med grovt sammalt og bygg, og bruke rapsolje i stedet for smør (ha litt i røren også, så blir de ikke tørre). Jeg hadde i en spiseskje sukker, kanskje to og 1 ts bakepulver. Det hadde alltid min farmor for å få dem luftige.

Voila! Med noen genmanipulerte gigantblåbær fra lokalbutikken på toppen ser de jo ikke så verst ut. I morgen tenkte jeg ungen kunne få dem med avocado, ost og skinke på til lunsj. Så går det sikkert to uker til neste gang jeg lager middag fra scratch... (Om du har en god løsning på effektiv middagsplanlegging: Be my guest !!)

Man kan godt gå litt med støvler når det er sol også. ;) Husker godt lillebroren min trasket rundt i disse her utenfor husdøren da han var liten, enkle å bare smette på.

Viking fra, tja, hva skal vi si? 1985? Står fortsatt Aleksander Pettersen med blå penn på de hvite linjene. Jeg hadde ikke slike kule. Synes å erindre noe med regnbuerfarger over det hele.

Her er hun, "vår" nye lille EasyTran-unge. Makker Linda fikk enda ei nydelig, lita jente, en dag på overtid i går. Ifølge mamma'n skal hun bli mye bedre på tran tidlig enn det storesøster var de første månedene.

Nydelig. Det mørke håret!! Gratulerer masse til dere. Gleder meg som bare det til å se henne, kjenne litt på om babylysten skulle melde seg på nytt..(foreløpig har jeg bare all verdens respekt for alle med mer enn en kid. Hvordan i all verden greier man å få det til å gå rundt? :)

Her er Linda og storesøster Pernille i fjor vår.

Mens vi snakker om luer. Hodeplagg må definitivt være en guttemammas beste klesmessige oppfinnelse.Og den er ikke så verst denne cap'en fra svenske Rockefella heller...

Liker at den kan kneppes opp, slik at den ikke blir helt sixpence. Synes sistnevnte er litt vanskelige å bruke, de vil ikke skygge skikkelig i bakhode og ansikt og har dermed ingen skikkelig funksjon borstett fra å pynte opp (selv om det ikke er noe galt i å pynte opp). Denne kan være litt begge deler.

Og shortsene? Fra I Dig Denim. Det måtte bli dem. Har kjøpt dem store, så de bør være med hele vinteren og neste sommer også.

Dette har vært en av de dagene som gjør seg best å fortelle om i form av bilder. Jeg hadde egentlig ikke tid til dette, og i det det nærmet seg, fikk jeg noe som er i ferd med å utvikle seg til influensa. Har alvorlig talt ikke vært så forkjøla siden jeg var fire år. Men det var liksom for seint å trekke seg, og det er så moro hvert år, så da fikk vårens bakgårdssalg gå av stabelen i hagen i dag.

Min venn Siv. Kuppet alt jeg hadde av vintageklær til de små. Vet ikke hva jeg forsøker å vise henne her, skulle tro det var størrelsen på Therese sin vesle nyfødte Max som kom forleden ;)

Nabo Paulsen disket opp. Jeg hadde bidratt fint lite denne gang. Brukte opp det jeg hadde av pastellfarget overskudd på de mintgrønne greiene sist uke.

Hmmm, lillemann. Tror du har fått flere boller enn det mamma strengt tatt synes er greit i dag. Men sånn er det når bakhagen fylles opp av slektninger, kaker og vafler. De trodde jo det var reine bursdagen.

Hermans søskenbarn Petter hadde "kledd seg ut" som onkel Lars. Helt herlige.

Ikke no tull, altså. Nabo'n mente han var blitt for tjukk for Cavallien, så der hang den. Sammen med Leila Hafzi fra 90-tallet og...

Legg merke til den gedigne pelsdotten rett frem. Ungene trodde det var en bjørn som var laus. Couldnt blame'em... Oi, så mye moro man kan ha med de voksnes garderobe.

Var en nokså tett i pappen-selger i dag og endte med å være sist på plass og først inne igjen, inn under dyna. Det vil altså si at jeg blant annet har plenty av sko igjen :) (Care for anyone? Bare å skrike ut!)

Hei supermammaer!! Jeg vil bare fortelle at EasyTran nå er å få tak i i apoteker over det ganske land. Det har jo vært overvettes artig for oss å drive der å sende i posten til flere tusen mammaer og pappaer, men ganske kjekt at folk nå kan få tak i den straks den trengs. Her i huset er vi inne i tidenes forkjølelse og den brukes flittig til hostesaft nattetider - sniker den inn i munnen mens hans sover -  også slurper han i seg. Naboen bruker den til penicillin just nu.

Bildet er fra da jeg hang på helsesøsterkongress sist uke. Har jeg fortalt dere at jeg også har begynt å ta tran? Det er helt sant. Hver morgen siden i vinter. Jeg har lenge gått der og gitt ungen og forsøkt å late som jeg også tar foran ham (og i stedet tatt kapslene). Så en dag ble det klart at man ikke kunne lure ham lenger. Jeg tok skjea med sitron-tran og har bare en ting å si: DEN SMAKER IKKE SOM DEN TRANEN JEG HUSKER!! Virkelig ikke. Sitron-tranen er jo slettes ikke verst. Smaker ikke vondt og har overhodet ikke den samme lukta. Føler det har blitt en herlig sunn vane som smører litt fra innsiden. Trenger det her i huset hvor 2/3 av familien har atopisk eksem. Og vi spiser ikke fet fisk tre ganger i uka... Absolutt ikke.

Tre ting om tran:

• Visste du at små babyer også kan få den med sitronsmak? Ikke jeg. Ernæringsspesialist i Möllers, Anna, fortalte meg at det er sitronaroma, ikke sitrus, og at det derfor ikke gjør noe å gi den til små babyer.

• At daglig inntak kan ha gunstig effekt på konsentrasjon og læringsevne? Det var i det jeg hørte det, at jeg bestemte meg for at jeg ikke turte å la være å få i ungen den tranen som helsesøsteren anbefalte. Hvor vanskelig kunne det være? (Veldig, viste det seg. Glemte det litt av og til, og kom først skikkelig i gang da han begynte å spise og vi fikk prototypene på EasyTran. To uker med litt jobb, så ga griningen på nesa seg. Bedre å begynne ved seks måneder enn aldri, tenkte jeg).
• Tran om sommeren!! Man tenker jo at sola er tilbake og at man ikke trenger den, men det gjør man. Omega 3 er viktig for en liten kropp hele året. (Også blir det så himla vanskelig å komme i gang igjen etterpå om man tar et langt avbrekk). Tviler på at jeg drar med meg flaska ei uke til syden, Herman er så stor at han mister neppe rutinene på ei uke. Men på ferie i Norge, da kjøpes det tran på nærmeste landhandel. Vi har jo en hel måned "fri" i juli.

Hos disse apotekene finner du den nå:

Om ditt nærmeste Vitus, Apotek1 eller Ditt apotek ikke har den inne, kan de være behjelpelig med å bestille den.

Når jeg ser ei skikkelig fin guttelue, ja da kjøper jeg gjerne to av den og putter den ene i vokseskuffa. Akkurat slik jeg gjorde med denne fra Serendipity sist sommer. Falt pladask for den lyse konduktørhatten med de blå stripene. Og siden det går år mellom hver gang man finner noe finfint, er det greit å bare ha det liggende. Da den kom på salg på sensommeren slo jeg til med én til i en større størrelse. Og glad er vi for det nå.

Disse bildene er fra forleden, og her har han den på i fjor i den mindre størrelsen. De lysebrune linbuksene fra Moonsoon er faktisk de samme!

Men dere, akkurat denne lua er også tilbake i år (er jo mye finere på i virkeligheten enn på bildet her)! Denne gangen med kakaofargede striper. 280 kroner hos blant andre danske Ansos.dk. Synd den ikke kommer under 200, så man slapp momsen, for så mye betalte ikke jeg for dem vi har.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Annonse:

Mamille.no har alt du trenger av brystpumper, ammeskjold og annet utstyr for å få til maten til den lille. Dette er brystpumpene som helsesøstrene bruker. 

Elsker, elsker dette antrekket til stylisten Caroline Sieber. Gir meg en litt nedtonet 17.mai-feeling. Perfekt kombi av det marineblå og dus rosa.

Jeg ser en fare i det å drive for meg selv. Det kan veldig gjerne hende at jeg skulker dagen "med sykt barn" på slike dager som dette ;) Nå trengte jeg ikke det i går, siden gutten våknet med feber, men det var feber av beste sort. Den der man bare vil være ute og leke hele dagen likevel. Helt i orden for meg.

Perfekte aktiviteter for sykedager (så lenge sola skinner...):  1. Skattejakt i treet sammen med Leo. (Mamma'n til Leo var forøvrig på samme barselgruppe som meg og de har endt med å bli naboene våre, deilige greier. Hvert øyeblikk blir han storebror også).

2 og 5. Sette opp telt i hagen og slappe av sammen. Gjett om det var moro med den skyggen. Er jo helt kostelig den gangen barnet oppdaget sin egen skygge for første gang, vinker til den og driver gjøn. Nå har vi avansert og driver og øver oss på å lage skyggehund og -kanin. Flere triks husker jeg ikke på stående fot... 3. Sole seg mens barnet tar formiddagsluren, og drømme om at det snart blir bikinivær også. Om det aldri kommer, har vi etter i fjor helgardert oss med en uke på Mallorca i juni. 4. Sommerhår og sommerhusking

(Bilder tatt fra min Instagram. Som man tydelig ser, så er jeg altså hekta. Dette vil revolusjonere bloggverdenen. Har oppdaget flere titalls nye, inspirerende mennesker og sider de siste dagene. Helt absurd at folk deler bilder og inspirasjon med et tastetrykk. Ser imidlertid også addiction-faren. PC'en står jo tross alt utenfor rekkevidde med jevne mellomrom, telefonen bærer man konstant med seg...Etter hvert føler man sikkert at man må sjekke greia like ofte som man sjekker klokka eller om man har fått et tekstmelding).

Hohoo, I want! jeg har sagt det før, andre har en greie for sko (det har for så vidt jeg og), men minst en like stor ting for lamper. Og denne fra Rice hadde vært noe å sette på barnerommet. Vi kan ikke kjøre flere lamper inn der uten at det blir for teit, men ellers hadde den stått høyt på lista

 Koster 1560 kroner hos blant andre Sprell. (Også kommer jo skjerm i tillegg, det blir en nokså kostbar affære, men den kan man jo like godt kjøpe billig på Ikea eller loppis og sette sitt eget preg på).

La det vare, la det vare! For en følelse, å komme ut der i hagen i går morges til dette været. Ett som krevde at man skaffet seg en kaffe to go før jeg, Helena og Nina la ut på gårdagens økt. Kuppet disse hvite skoene på salg på Zara i romjula. Var meg et stort spørsmålstegn at de ikke var utsolgt lenge før de nådde dit, men oi så heldig for meg. Jul i Norge var ikke noe tid for denne sorten (det hadde etter all sannsynlighet noe med det å gjøre), men nå er det det. Topp og jeans fra Bik Bok, solbriller fra Ray Ban, piknikkurv fra Fretex.

I dag er det min tur til å være hjemme med syk gutt. Nå er de jo ikke nevneverdig syke når de har feber i den alderen, så vi tar det som en fridag. Gjør oss ingenting i dette været. Får nye hvert sekund, det er aldri kommet for å bli.

Jobbing 1.mai, det er visst en frilansers tilværelse. Jeg tenkte jo ikke engang over det da jeg booket inn datoen for styling til ny shoot for bladet Mamma, og godt var egentlig det, for det været i dag var et drømmescenario. Denne gangen var det ikke interiør, men en ny mamma-modell og hennes to små skjønninger.

Det er alltid vanskelig å vite når man skal gjøre slike greier utendørs. Hvordan ser det ut der man skal ta bildene, orker barna være med helt til vi er ferdige? Da er det greit å ha stagingen på plass - som en backup. Jeg fant fram vintage piknik-kurv fra Fretex Unika (til og med retro flasker med Solo er tilbake i butikk). Mat funker alltid til å samle både store og små til å bli sittende litt, også gjør det jo ingenting om det ser kult ut - da har man i hvert fall noen av bildene i boks. Planlegging av klær, sammensetninger, farger og setting tar minst dobbelt så lang tid som selve shooten. For ikke å snakke om når alt skal leveres tilbake, puh. Men det får være til i morgen. Nå må jeg stupe i seng.

(Lars mente forøvrig vi burde kjøpe kurven fordi den var i så god stand, men ærlig talt: kommer man noen gang til å dra den med seg i parken? Sånn i det virkelige liv?)

Kurven, sammen med et stykk finfin mamma og to fine unger, blir å se i bladet neste måned.

Tøyskoene tilhørte altså gårdagen. I dag var det mer tid for regntøy. Jeg har ikke noe eget (bortsett fra en grufull, rosa greie fra tidlig 2000) så jeg stjeler Lars sitt.

Liker kombien av det olivengrønne mot den gule collegenseren (Mango) og ikke minst den oversized størrelsen på jakka. Det blå skjerfet er også Lars sitt, bukser fra Bik Bok og sko fra H&M.

Converse står definitivt på lista over ting jeg aldri kunnet forutse at jeg kom til å kjøpe til et barn. Men jeg hadde jo ikke peiling ;)

Måtte forevige dem i går mens de fortsatt var kritthvite. En fare for at de aldri blir slik igjen, men hva gjør vel det. Bedårende uansett.

Og her i huset bruker vi forresten shorts hele året. Altfor fine til å ligge der og vente på varme dager.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Annonse:

17.mai-klar med Polarn O. Pyret.  Hvilken er din favoritt? 

Gutt

Jente

Åå, det siste jeg trengte var trolig å bli hekta på enda et sosialt medium, but I am. Instagram, hello. Et perfekt sted å legge ut detaljer, knipse i vei med bilder, trikse og mikse med dem og dele i en fei, så kan bloggen være et mer utdypende sted. (Jeg liker egentlig det mer utdypende, det er litt tryggere når ikke all publisering går så kjapt, men må si detta likevel er bra moro).

  Du finner meg på Charlott Pettersen.

I dag: Kaffebrenneriet skylder meg et eller annet. Usikker på hva, men jeg burde trolig fått livslangt sponsorship. Har dratt med mellom én og fem mennesker dit HVER DAG siden den dagen jeg gikk ut i mammaperm for over to år siden, og ever since. Orker ikke engang regne på hva det har kosta meg.

Apropos mammaperm så skulle jeg gjerne hatt denne app'en den gang. Ville vært gull å kunne tagge det når man var et sted på Løkka og dermed varsle hele barselgruppa på en gang. Vi drev der og sendte 100 SMS, ringte og styrte oss imellom for å avtale rundt sovetider og amming og alt. Path er forresten et finfint, lukket alternativ til Instagram. Der har man bare muligheten til å ha maks 150 venner, ikke fullt så åpent som Instagram.

I dag: 1. Beautiful Terese og baby Pernille. 2. Charlott tester antrekk til mamma'n som skal tas bilder av på tirsdag, jobber, med andre ord. 3. Minst like vakre Siv. Love those trousers! 4 + 6. On a mission 5. Bakgårds-vafler, jommen har ikke folk stakittgjerder også midt i Oslo.

Sign deg opp med smarttelefonen du også, heidundrende moro.

Det har vært mye snakk om matrosdress de siste dagene rundt om. Ikke så rart, i det vi nærmer oss nasjonaldagen med stormskritt. Det slo meg at jeg faktisk aldri har gått ut og konkret kjøpt klær som skulle være til bare 17.mai. Men jeg synes det er stas at de in the end består av hvite og marine toner.

Skulle man ikke finne det man leiter etter, kan man sette sammen et matros-aktig antrekk av andre saker som kan brukes hele året. Det gjorde vi i fjor med hvit linskjorte, dressbukse og marineblå cardigan.

Og i år kunne det fort blitt noe slikt:

Uansett, den buksa er det jeg egentlig ville tipse om. Var ute og plukket klær til en shoot forleden og kom over dem på Lindex (179 kroner). De er i linblanding og har en herlig, petroleumsblå farge. De er av den typen jeg ser for meg at vi kan bruke til alt. Det fantes vest og blazer og slikt i samme stoff, men det hoppa jeg elegant over.

Vi har absolutt ikke bestemt oss for hva vi skal ha på på 17.mai, verken mor, far eller barn, men til sistnevte blir det garantert en sammensetning av noe som vi alt har i skapet.

På bildet: Matrostopp fra Emma & Malena, bukser fra Lindex og hatt fra CTH Mini.

Toppen er fra Gøteborg, men finnes faktisk nå også på Nelly.com her og i en kjolevariant til jenter her. Stoffene i den er av høy kvalitet. Ikke sånn tynn, lefsete bomull, men tykk og veldig myk.

Noen andre små tips:

• Jeg vet noen av dere har lett etter Rohde-skjorten med den runde halsen som ble revet bort i 2, 3, 4 år på på Lille Luksus. Den fantes så sent som i går ettermiddag i størrelse 3 (den vi har), 4 etc på Liten & Tøff i Markeveien.  Nå har de ikke nettbutikk, men det kan jo hende dama er hyggelig og sender om man tar en telefon. De har dessuten et anseelig utvalg av Optimist of Norway. Jeg har overvettes lyst på den hvite i soyastoff, men det blir ingen flere skjorter til 450 kroner her i huset nå.

• Visste dere at Kappahl hadde dåpskjoler? Ikke jeg heller. Fine også. Ikke helt kritthvite og med et vintage preg.

  Har forresten fått en sneakpeak på store deler av Rose Lilles kolleksjon til gutt og jente. I slutten av april skal den være i butikk. Venter spent for å se om det er mer.

Endelig, et snev av sommer i lufta igjen.

Pølser, is - jommen nesten som 17.mai. Vanskelig å si hvilken stykk fetter som satte mest pris på det som naboen disket opp med i ettermiddag.

Dancemood

Hei småsko! De ballerinaskoene fra El Naturalista har snart vært med meg halve livet. Etter å ha tråla showrooms for neste styling i fem timer i går (i spisse H&M-sko) er de rett og slett det eneste jeg kunne tenke meg å ta på beina i dag.

Og dere! Omsider er jeg altså på Instagram. Finfin greie. Følg meg gjerne! Signet under Charlott Pettersen.

Den er helt til å spise opp, denne sommerlige overallen fra Wheat. Og jommen finnes det ikke en finfin kjole til liten jente i nøyaktig samme stoffet.

Kommer ikke større enn 18 mnd, dog. Like greit for oss som er midt i bleieslutten her. Synes jeg ser vi skulle forsøke å rekke i tide i den :) Men nydelig er den. 379 kroner hos Alma & Lukke.

Jeg drømmer om stråhatten som gutten har på her. Noen som vet hvem som har den i butikk?

PS: Den grå kjolen med volangene, som jenta til venstre har på, er til 30 prosent i den samme nettbutikken som over ut uken. Fra 3 - 8 år.

Jeg har ikke muligheten til å legge de helt store planene denne helgen, så drømmer heller litt om det hvite skinnskjørtet fra sist helg. Tipper jeg ikke er den eneste som har vært mer enn én gang ekstra H&M de siste ukene for å se om det ikke snart kom i butikk. Plutselig en dag hang det der, i ekte skinn og det hele. Jeg har alltid ønsket meg et hvitt et, kommer til å å bli en schläger her i huset gjennom hele sommeren.

Skjorte fra Zara, veske fra Gina Tricot, sko fra Jimmy Choo for H&M.

Dette innlegget har gått som en farsott blant Facebook-vennene mine denne morgenen. Det er skrevet i fjor, men for alle foreldre vil det være tidløst. Det skal mye til for å røre meg, litt mindre etter at jeg ble mamma, men fortsatt griner jeg ytterst sjeldent av ting jeg leser og aldri av film. Men her trillet krokodilletårene ned på tastaturet så jeg var redd jeg måtte hente hårføneren og tørke den for å unngå kortslutning.

Dette er en sterk tekst. Svært godt skildret. Og mest av alt: Oi, som den rører.  Akkurat, akkurat sånn føles det når guttungen plasker i vanndammen, stolthet i hjertet der far sender MMS til mor mens hun er borte og forteller at 2-åringen er konge i pytten. Og akkurat slik sier alle voksne rundt ham når han driver med ulike små sprell ("skal du bli kokk når du blir stor, du som er så glad i å hjelpe til på kjøkkenet)" og hvor mange ganger har man ikke vært helt sikre på at dette barnet kommer til å bli noe stort, bare han bruker den enorme viljen sin riktig. Det er nesten merkelig at et annet menneske kan føle det akkurat slik som jeg for en annen unge enn min, tenker man. Man tror mennesker er forskjellige, også er man egentlig så himla like at det nesten er skremmende.

Hun beskriver alle ting nøyaktig slik det er. Med unntak av det siste avsnittet. Måtte ingen av oss noen gang komme til det siste avsnittet.

Les hele her.

Det er ikke hver gang jeg plukker ut samme råfine mamma'n to ganger på kort tid, men denne gangen gjør jeg det jommen. Såpestjernen Kristin Cavallari burde rett og slett fått sin egen gravidmote-blogg dedikert til seg for den stilen hun kjører med mage. Her er hun ute på lunsj i går:

Den ellers så rette figuren til 25-åringen begynner å få former og det har hun ikke tenkt å skjule. Hun tar på blomstrede bukser som gjerne forstørrer, og synes opplagt ikke at det gjør noen ting. I like! magen defineres av den sorte, trange genseren  - og hælene... ja, de er fortsatt på. Her kan du se flere bilder.

Kopier stilen:

Bukser fra Zara.

Se en av Kristins andre gravid-antrekk her.

Noen leker er så fine at man bare må innlemme dem i interiøret. Denne røde er en slik. Bobla har blitt en av favorittene mine i stua og jeg var nesten litt glad da barnet først ikke var spesielt interessert i å leke med den.

Men så oppdaget han jo at det var samme type som en viss politibil og har gitt den navnet Pelle, så nå kjøres den med i tide og utide likevel.

Nå er det noen timer til med jobbing, så skal det legges ut på reise, hjem igjen til både stua og bilen og gutten som eier den.

EasyTran-kaker! Små minigreier med den mintgrønne fargen som vi har på pakkene våre. Jeg er altså på kongress og skal en liten mamma-aktør som oss trekke 600 helsesøstre til bordet, ja da får man jommen diske opp.

Må ærlig innrømme at jeg nokså forbanna på meg selv der jeg reiste avgårde med hundre microcupcakes, kakesprøyte og det hele og forsøkte fortvilet å ikke krumme en glasurbit på hodet deres. Kom jo i mål, men lurer på hvorfor jeg alltid må gjøre det så himla vanskelig for meg selv? Hvem andre hadde vel gidda å dra på koffert, materiell, pc og cupcakes på buss fra Oslo ? For så å måtte stå og vente på fergen tidlig om morgenen over (mens alle de andre alt var på plass i suitene sine på hotellet på ei øy, sover jeg med 100 leirskoleunger inne i byen :) Det er noe med å måtte yte (og ofre) det lille ekstra når man er små. Vi står her med store navn som MAM, Hipp og Dr. Greve og må jo synes. Veien til folks oppmerksomhet går gjennom synlige stunts, så vi klina til.

Nokså gode ble de også. En skikkelig søtbombe.  (Og nei, nei, nei de er ikke bakt med tran :)Slik ser de ut på bordet i dag her i dag: Deler gjerne oppskrift når jeg er ferdig her.

Og DERE, det er helt på sin plass med kaker i dag. Vi skal jommen feire. Vi har fått bekreftet at EasyTran blir å finne i 150 av Vitus sine største apoteker fra 1.mai, samt i 150 av Apotek 1s aller største - over hele landet. Så nå blir det så mye enklere å få tak for alle mamma'er og pappa'er. Fint å kunne bestille saker på nett, men nokså strålende å kunne skaffe seg ting når man trenger dem "nuh" i butikk også.

Sukk. Tar av meg hatten opptil flere ganger for denne herligheten her. Den matrosdressen er bare en helt vanvittig vakker kreasjon. Se den legglange buksa.  Også boots til, helt perfekt.

Den er fra britiske Tulip & Nettle og ligger på omlag 400 kroner. Så kommer jo frakt, fortolling og moms og det hele i tillegg, men det kan sabla godt være at den er verdt det. 17. mai er jo like om hjørnet også.

De har også en sommerlig, hvit variant til gutt:

For ikke å snakke om denne til jenter:

Jeg har bare en ting å si: Den grønnturkise strikkelua jeg bestilte fra Eli er som skapt for å bæres til en brun anorakk.

Og vi har altså fått Mini A Ture-jakka i hus. Den er kanskje ikke det mest kreative på jord, om man bryr seg om å ha noe som ikke resten av verden har, men det går ikke an å dy seg. Den er rett og slett et sabla godt verk og de fortjener at den har blitt bestselgeren den har blitt. Jeg har lett, men finner ikke noen som når den til knærne en gang uten å være en kopi. Ville aller helst ha kjøpt den brukt og til halve prisen, men siden jeg var så treig og ikke greide slå til da Malin solgte sin for litt siden, får jeg bare ha det så godt. Bestemor har vært med å spleise, så da var det lov. Vakker, er den.

Lua i alpakka har vi jo også i brunt, men nå trengte vi litt farger her. Og jeg får bare ikke nok av denne grønnturkise akkurat nå. For alle nye lesere så har Eli forøvrig bloggen Gustav&Berta og strikker på bestillinger via mail:eli.ostgard@ebnett.no. 

Nå må jeg slenge meg rundt her. Få pakket og organisert meg til helsesøsterkongress i Kragerø i morgen. Skal dit med EasyTran og møte 600 helsesøstre, det blir litt av en sammenkomst . Det mest utfordrende er at jeg reiser alene, ettersom makker Linda er fødeklar hvert øyeblikk og opplagt ikke kan dra milevis hjemmefra. Også er det så rart å reise fra ungen over flere dager. Kun to netter, men likevel. Hver gang det skjer priser jeg meg lykkelig over at jeg ikke har en jobb som innbærer innmari mange reisedøgn i løpet av et år, jeg vet ikke om jeg hadde taklet det? Man blir vel vant til det meste, men jeg synes det er så sabla trist å reise fra ham.

Like rocka som mamma: Se på disse to! Kate Moss (38) og datteren Lila Grace (9) ute pår tur i London, i stripete gensere og like fargetoner. Så fine, atte.

Vi har vært på loppis i dag. Uten å egentlig være i skattejaktmodus og dermed, uten å dra med seg noe som helst hjem. Veldig greit.

Jeg har for øvrig funnet fram vårjakka (igjen). Ingenting er vårtegn bedre enn trenchcoaten. De turkise strømpebuksene er fra Bik Bok og finnes også i liknende varianter på alle steder som selger Oroblu (Steen & Strøm med mer). Jeg ville helst ha hatt på kilehæler med åpen tå til, men helt der er ikke været enda.

Jeg og fine Sidsel har vært ute og sjekket ståa. Dere kan jo gjette på hva. Det er fortrinnsvis like hvitt som antrekket mitt her, og har gjerne noe å gjøre med den saken i vinduet bak meg på dette bildet. Bildet er forøvrig helt useless, men dere skjønner poenget.

Sidsel er min kommende svigerinne og hun skal gifte seg, noe som altså gjør min lillebror til hennes fremtidige mann. (Bildet er tatt utenfor Moonsoon i Bogstadveien, ikke ante jeg at de hadde brudekjoler).

Jeg har fått den ære av å være bryllupsstylist og tar selvsagt jobben på strak arm. Gurimalla som jeg gleder meg, planlegge sminke, kjole, hår - alt! Første bud er å bidra til å finne kjolen. Jeg er ganske hard på det. Jeg er ingen weddingplanner, men alle vet jo at kjolen må på plass først, så legger man rammene for resten av bryllupet i stil med den. Eller noe i den duren (var det ikke slik det var...?) Jeg spøker bare, jeg skal overhodet ikke legge meg borti bordsetting og praktiske greier (den bortleggingen står visst min mor for ;). Jeg har jo soleklart fått den mest kjærkomne oppgaven av dem alle: Den som innebærer masse jobb før bryllupet, og nada etter at vinglassene fylles og festen er i gang. Lenge leve styling, mye heller det enn forlover. Jeg takler ikke taler.

Her et illustrasjonsbilde av turtelduene fra i vinter.

Apropos sykling. Med vårsola kommer også stjernene der på to hjul igjen. Mange av dem på en retro cruiser. Her er noen tilbakeblikk fra tidligere år:

Evigunge Elle MacPherson (48) suser rundt i London med sønnen i skoleuniform bak.

Übervakre Helena Christensen (43) med kurv og det hele.

Det legendariske bildet av norske Hanneli Mustaparta (29) på herresykkel, iført platå, fra hennes blogg.

Å hente fram sykkelen er jo slettes ikke det dummeste man gjør! Både gratis trim og miljøvennlig reise.  Det får meg til å tenke på en nettbutikk som har reklamert på Blogg.no de siste dagene. Sykkelpikene.no - sykle med stil, sier de. Genialt konsept. Min favoritt er denne perlehvite cruiseren:

Jeg kunne godt fortelle meg selv at det aldri kom til å skje, men visste jo godt - sånn innerst inne - at dagen ville komme. Den hvor et trykk med en superhelt på kom i hus (jeg kan ikke fordra alle disse superheltene på klær, bilder, leker, sekker, hvert minste lille ting) .

Vi stoppet der utenfor butikken, etter at mor (jeg altså)  hadde sett et nydelig, retro sengesett i vinduet. Et som minnet henne om da hun var liten. Og siden ungen trengte nytt, gikk vi inn. Mens jeg er ivrig opptatt med å lete etter den rette utgaven sammen med ekspeditrisen, hører jeg et sabla latterkor og en unge som hviner bak ryggen min. Snur meg, og der står de voksne og ler mens ungen har alle hendene strukket ut mot noe ganske annet enn mammas delikate versjon... "PEEEELLE!!, roper gutten. Og der hang han jo, den kjente, nordnorske politibilen (i animasjonsutgaven og sammen med en nymoderne oter), trykket på ei hel pute og ei hel dyne. Seriøst noe av det estetisk styggeste jeg har sett, men hvem i all verden hadde vel hjerte til å knuse den gleden.

Bilen med øynene fikk bli med oss hjem, og nå er han (som unger flest) ikke så fryktelig opptatt av det likevel (bortsett fra litt skeptisk til det store øyet som stirrer på ham fra puta. Skjønner jeg godt). Men vi har det nå, og jeg stålsetter meg på at det sikkert ikke blir det siste.

Jeg forsøker å tenke at...

Han har ikke sett noe "Cars" og det priser jeg meg lykkelig for. Den dagen kommer sikkert, men jeg gidder ikke brenne opp under Disneys sinnsvake grep rundt foreldre og barn om jeg kan unngå det. 

Når det først skulle være en superhelt, var det jo greit at det var en norsk en, som tross alt representeres i mindretall der ute. Har ikke sett den florere på alskens småsaker? Ikke spesielt pent, men det føles hakket bedre å "støtte" små, marginale helter som man husker fra man selv var liten, kontra det vanvittig masseproduserte.

Og ok, ungen skal få ha superhelter på klær om han på død og liv vil ha det. Men jeg vil i det lengste strekke meg for at de i så fall er trykket på sengeklær eller undertøy. De går med på det, gjør de ikke....??

Herregud, jeg kunne nesten ha gifta meg i H&Ms nye kjole fra Conscious Collection. Ikke for det, jeg har absolutt ingen planer om å gifte meg, men det gjør jo ikke kjolen i delvis økologiske stoffer mindre knallfin. Minner meg ørlite grann om Iselin Engans kjoler , som blant andre Vendela og Mette Marit har båret.

Den koster 2999 kroner, er utsolgt på nett, men det finnes plenty av den i butikk. Problemet er bare... Om man ikke skal gifte seg, NÅR i all verden skal man bruke noe slikt? Kan jo opplagt ikke gå som gjest i bryllup i den, den kunne jo gjort knock out på bruda. Og det er noen år mellom hver gang vi er på galla her i huset.

I butikk har de forøvrig en annen herlighet fra den samme resirkulerte kolleksjonen også. Et av de beste snittene jeg har sett på en kjede-kjole noen gang. Men her blir det bare å se og nyte, ikke røre. Det er så mange kjoler, altfor få anledninger. Blir bare hengende i skapet som støvsamlere.

Minner meg om; om du ikke har fått det med deg, så kan du nå levere inn dine gamle H&M-plagg i nærmeste butikk og få 25 kroner posen. Det kaller jeg vellykket, sosial kommunikasjon. De er himla gode på det der. Jeg har sikkert noen plagg, kanskje til og med en hel pose, men tenker heller ta dem med på bakgårdssalg til våren.

Å, se på deg! Runde solbriller, lårkort kjole, strålende make up og liten baby Blue på magen. Her er Beyoncé (30) og hennes vesle datter på vandring i Central park i New York i går.

Den vesle jenta har åpenbart mørke krøller på hodet, men så mye mer har man så langt ikke fått se. Superstjerne-mamma'n vet å gjemme henne godt fra fotografene, gjerne i en bæresele når de er ute på tur. Her har Beyonce den siste utgaven fra svenske Babybjörn (Baby Miracle Carrier).

Det er imidlertid ikke den eneste de eier. Bare sjekke denne Boa-liknende utgaven.

Lovet bedre bilder, og jommen litt enklere å se uten retrosykkel også. Falt virkelig for både vasken og fit'en på disse jeansene. De er nesten perfekte, nesten. Hadde det ikke vært for en litt teit søm på lommene bak, men det får gå.

Jeans og wedges fra Zara, t-shirt og blazer fra H&M, veske fra Gina Tricot.

Ungen har fått frem sparkesykkelen, balansesykkelen og det hele, så nå var det jommen på tide at også mor pakket hjulene ut av boden. Jeg er så vanvittig glad i denne gulingen.

Den kom i hus for flere år siden, etter at type fjerde "mountainbike" (billige greier som så kule ut) ble stjålet utenfor diverse steder. Det ble klart at jeg måtte skaffe meg en gammel sykkel, en som et beruset menneske ikke greide se noen potensiell salgsverdi i.

Men ville ikke ha hva som helst. Hadde låst meg helt på mamma's flaskegrønne DBS fra 70-tallet med skvettlapper og det hele. Den hadde hun selvsagt kastet. En tragedie. Så da satte jeg henne på runden rundt til gamle damer i nord. De har en tendens til å ha skatter stående der på loft og i kjeller. Og jommen var det ikke ei som hadde denne herligheten i hus.

- Når kjøpte du den, spurte jeg.

- Neeeei, æ huske nu ikke helt. Det va nu mange år før han Leopold døde, svarte hun. Søte damen.

Den stod i garasjen, innpakket i plast og hadde ikke så mye som en ripe. Lykta var der, skinnsetet like helt og til og med plastrefleksen (av den typen man setter ut fra bagasjebrettet) stod fast. Den er demonterbar. Man kan rett og slett skru den i to. Slik ble den enkel å ta med der familien suste rundt på campingferie. Tre gir har den også, og i hvert fall to av dem fungerer.

Meeen, å feste barnesete på den, det tror jeg vi skal se langt etter. Ungen kommer jo til å sope beina i bakken.

Sånn, nå skal jeg sykle meg avgårde på kurs i Dagbladet. Blir gøy å se folk igjen, har jo ikke vært på huset på et halvår.

Jeg har alltid vært svak for vide jeans. Har bare hatt en skinny pause, og det er jeg vel langt fra alene om ;) Da jeg kom med denne i dag mente Lars at jeg så ut som da vi traff hverandre. Det er ikke sant. Jeg kan love dere at de jeansene jeg hadde da var det langt mer sagg i. Og aldri i livet om jeg hadde høye hæler til.

Finnes i hvert fall ikke et mer behagelig jobbantrekk, akkurat passe nedtonet. 

Skikkelige bilder litt senere!

Oh la la!! Påsken er over, men jeg har fått gult på hjernen. Det har jeg forøvrig hatt lenge nå og denne her er noe av det beste jeg har sett siden Iselin kom dragende med Dis Une Couleur i fjor. En skikkelig onepiece (som forøvrig minner mye mer om en fordums 70-tallskatalog, enn en Teletubby i joggedress). Helt herlig er den!

Det beste er at den kommer helt opp til størrelse fem år. Koster 379 kroner, fra svenske Mini Rodini.

Og når vi er inne på onepices: Denimdrakt til jente som finnes i flere ulike varianter, 399 kroner fra det samme merket.

Digger solcapsen også. Husker jeg hadde en slik med rød skjerm da jeg var lita.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

VINN ET HALVT ÅRS FORBRUK av EasyTran og Möllers tran!

Deltakelse som følger:

1. Følg EasyTran på Facebook
2. Del EasyTran-siden på din Facebook-vegg, til alle dem som sliter med å få i barna tran, hostesaft, flytende medisiner o.l

Gi oss et vink i kommentarfeltet på Facebook om at det er gjort, slik at vi får ditt navn med i trekningen! Vinneren trekkes på Facebook.

Jeg ELSKER det fottøyet han har på her. Og jeg elsker å ha fotografbilder av ungen tatt i hans naturlige setting. Nå må jeg snart bare få fingeren ut og framkalt bilder, hengt dem på veggen, satt inn i album og alt. I mellomtiden koser jeg meg maks med disse digitalt.

Å løfte fram flinke mennesker er viktig for meg. Derfor kan jeg ikke få fortalt mange nok ganger når det er unge Helena K som står bak bildene, og at hun tar oppdrag fra dere andre mamma'er og pappa'er i østlandsområdet. Hun har en jevn strøm av shoots og har akkurat opprettet egen Facebook-side for barneportrettene sine, følg den her og bli gjerne inspirert. Bestill i vei, jenta er knallflink og rimelig. Har barnetekke som få.

Sjekk flere bilder hun har tatt på hjemmesiden.

Bestillinger kan gjøres på: helenakrekling@hotmail.no

De brune mokkasinene på beina er et eget kapittel. Fra Zara, myke i ekte lær og med rågummisåle. Slo dem fra meg da jeg først så dem, rett og slett fordi de tilhørte babyseksjonen. Ikke før siden oppdaget jeg at de gikk opp til størrelse 23, noe som holder utover sommeren hos oss. Kan ikke fatte og begripe at det ikke kan være like delikat også over den sizen hos kjedene.

Den blåturkise buksa er fra Kappahl og ga meg skikkelig sommerfølelse. Skjorta er fra Rohde, hos Lille Luksus.

Kanskje er det noen som våkner i dag og tenker at det jommen hadde vært digg å bake boller. Kan ikke si at det er det første jeg kommer på en tidlig morgen, først og fremst fordi jeg ikke har noen historisk suksess med gjærbakst. Men disse her bollene, de får jeg rakker'n meg til.

Dette var ikke noen impulsbaking. Hadde lovet Herman fra hele uken at vi skulle bake en dag i helgen, så da fikk jeg holde det. De kommer jo plutselig til en alder hvor de husker alt! (Og ikke minst til den hvor de skjønner at det gule på bollene er aller best, spiser av alt, legger fra seg resten og forlanger en ny).

Det greieste med denne oppskriften er rett og slett målene (1. pk mel, 1. egg, 100 gr. smør, 1 dl. sukker og andre overkommelige nøyaktigheter. Nesten så man kan huske dem i hodet). Den kan brukes som base til både vanlige rosinboller, skillingsboller og skolebrød som her. De er gode!

100 gram meierismør

1/2 l melk

1 pk tørrgjær

1 egg

1 dl sukker (kutt litt ned om deigen er til kanelboller)

1 ts salt

1 pakke mel (liten pakke)

1 ts kardemomme

(1/2 ts vaniljesukker)

Her brukte jeg ferdiglaget vaniljekrem.

Så gjør man jo slik man gjør med boller, blander alt det tørre. Smelter smøret og varmer melken og egget litt og heller i. Vi hevde dem i 45 pluss 30 minutter. Stekes i ca 13 minutter midt i ovnen, 225 grader.

Det beste med værmeldinger som lover regn, er når de slår feil. Da har man forberedt seg på en delvis innendørshelg, og så blir alt det andre en bonus.

Vi har skikkelig mamma-helg, vi. Det har vi jo forsåvidt hver eneste én, men denne gangen ekstra mye. Ingen planer om å reise hit eller dit, ingen mail som skal svares på (det er det sikkert, men jeg lar dem jommen være) og ingen konkrete planer. Det høres kanskje enkelt ut, men det er det ikke. Jeg må rett og slett bli flinkere på å ikke gjøre noe som helst. Har alltid vært himla dårlig på det. Det er både min største styrke - og svakhet.

Også har vi hatt besøk av Helena K. I går. Flinke, flinke Helena. Vi skal jobbe masse sammen framover!

Hohoo, det er fredag. Og jeg har nye sko. Har sikla på dem lenge, fra og til, skal, skal ikke. Men kilehælen forsvarer det hele, med slike hæler er det bare å traske i vei. Så gjelder det å se hvor mange uker det går før de ender på salg. Typisk min flaks (men til 399 i utganspunktet er det kanskje ingen krise).

Fra H&M.

Om ikke velgjort, så er det i hvert fall himla gøy å gi en viss, egenskapt sjel til ting eller et rom. Hos oss er det særlig barneværelset som får være åsted for kreativ utfoldelse. Det er jo det ene rommet i huset hvor man kan leke med hva man vil.

Bildet av den gamle tråbilen på Hermans rom er det jeg som har malt.
I  teorien skulle den få selskap av et tilhørende bilde med et annet, gammelt kjøretøy på. Det får bli etter hvert. Og motivet har jeg absolutt ikke kommet på selv, altså. Det er sterkt inspirert av ett jeg så en gang i tiden og knipset bilde av med mobilen (hva gjorde man før vel Iphone?)

Både det vesle lerretet og oljefargene er kjøpt for en rimelig penge på Søstrene Grene. De gamle rammene som omgir de andre bildene på veggen, var virkelig ikke pene å se på og jeg hadde derfor ikke dårlig samvittighet da jeg ga dem noen strøk med malingsrester, som man har igjen etter diverse andre prosjekter. Kjøper alltid en hel boks til noe - og ender med at halve står igjen når man er ferdig. Tegningen i den blå rammen er en av Hermans første. Synes det er moro å sette ramme på krusedullene hans.

Av og til går jeg også amok når jeg finner gamle tapetrester fra fordums tider. Har samlet en hel haug av dem i små ruller inne på "kontoret" og Lars lurer på når i all verden jeg skal få brukt dem opp. Vet ikke, jeg. Synes de er så pene å se på at jeg ikke greier la være, MEN, av og til bruker jeg i hvert fall en liten flik av dem. Som på denne lampa:

Jeg har vist bilde av den før, men nå er den skikkelig på plass. Den gule tapeten er vel fra 70-tallet en gang og lagt rundt en ny lampeskjerm fra Ikea. Den turkise ledningen er fra Rie Elise Larsen, kjøpt i København (men de har noe liknende på Ting også).

Til og med fuglehuset har fått litt gammel tapet på - en brun med lilla og turkise blomster, også den kjøpt i København.

Les også:

Ny lampe med tapet

Lekekjøkken

Nytt liv til gammelt bord

Kjip boks blir til....

I hvert fall vordende mamma! MTV-stjernen Kristin Cavallari (25) gjorde det slutt med kjæresten sist sommer, så ble de sammen igjen, og nå venter de jommen sitt første barn. Her er moteløven ute på tur i går - looking good!

Hollywood-gravide har helt klart gjort det til sin greie å manøvrere skyhøye hæler til tross for den voksende magen, og Kristin er intet unntak.

Elsker at hun velger en lårkort kjole. Foldene foran gjør den perfekt for en liten babykul på magen, løs og ledig uten at hun gjemmer hele kroppen bort. Kjolen er det ingen ringere enn Kristins kollega fra "The Hills", Whitney Port, som står bak. Port kan selv fortelle at denne tilhører hennes høstkolleksjon, mest sannsynlig får man tak i den via hennes webshop etter at Kristins baby er født, engang på sensommeren.

Faaaantastisk bilde, superfin gutt! Jeg har sagt det før: Smaken min på gutteklær er i ferd med å bli bredere, i takt med at han vokser og bleiene snart er historie (vi er i hvert fall godt på vei, tror vi..). Når jeg ser dette fra Mini Rodinis siste kolleksjon, blir jeg heller ikke så redd for utvalget etter at guttene våre har fylt fem. De lager klær opp til 11 år.

Jeg kunne ikke kledd ettåringen i denne, men en større guttebass? Absolutt!  Trenchcoaten på bildet ligger på 549 svenske kroner.

(Malin, Malin, dette må jo bare du elske?? Eller tar jeg feil?)